Personvern og informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre din brukeropplevelse når du besøker våre nettsider. Det brukes også informasjonskapsler for analyse av trafikk på nettsiden. Denne informasjonen kan ikke spores tilbake til deg som enkeltperson. Du kan selv endre innstillingene i din nettleser slik at informasjonskapsler ikke blir akseptert. Deaktivering av informasjonskapsler kan føre til at nettsiden ikke vil fungere optimalt.

Les om informasjonskapsler

Bærekraft i Bodø Energi

Måling og innsikt er første steget til endring. Med bærekraftsrapporten har vi en målestokk for framtiden. Dette lærte vi:

Mariann Meby holder fram Bærekraftsrapporten

Vår første bærekraftsrapport

Vi skal være den første til å innrømme at vi kan bli bedre på bærekraft. Vi bruker mer fossilt drivstoff enn det vi ønsker, vi skriver ut for mye papir på kontorene, og vi kaster for mye matavfall. Året 2022 markerer likevel det året da vi endelig fikk på plass vår egen bærekraftsrapport. Dette er et taktskifte i vår egen bærekraftige utvikling - vi har sådd vårt første frø mot en grønnere omstilling. Rapporten står som en målstokk vi kan se tilbake til og si: "Se så bra vi utviklet oss".

Visste du at: Ordene bærekraft og bærekraftig fikk sin moderne betydning i diskusjonene rundt Brudtlandkommisjonens rapport allerede på 1980-tallet. I dag bruker vi bærekraft om "at en utvikling eller aktivitet kan opprettholdes over tid". Men bærekraft sin grunnbetydning peker til bæreevne eller "kraften til å bære noe tungt". Vi oversetter bærekraft til engelsk med sustainability og bærekraftig med sustainable.

Bærekraftig utvikling

Å jobbe med bærekraftig utvikling betyr at den aktiviteten vi gjør i dag, ikke skal ødelegge for framtidige generasjoner sine muligheter til å tilfredsstille sine egne behov. Hørt det før? Flere selskap smykker seg i lovnader, bærekraftsbegrep og kreative ordsammensetninger som "grønn strøm" - uten å egentlig endre noen ting. For det er lett å love for mye. Å smykke seg med grønne adjektiv og jungelmetaforer er enkelt. Så det første vi måtte lære oss, var å vise til handling før vi forfektet vår holdning.

Fra Forbrukertilsynet: Grønn strøm er ikke grønn strøm i stikkontakten

Som forbruker kan du påvirke bærekraftig utvikling gjennom ditt eget strømforbruk. Du kan redusere ditt eget overforbruk av strøm.

- 4 enkle tips til å redusere strømforbruk

Bærekraft som styringsverktøy

Til å skape troverdighet rundt bærekraftig praksis må vi evaluere egen virksomhet. Med bærekraftsrapporten kan vi endelig evaluere og sammenligne driftsår med tidligere perioder - og kontrollere at vi faktisk når de målene vi har satt oss. Med rapporten ser vi hvordan bærekraft faktisk inngår i reell styring av konsernet.

I forkant av inneværende strategiperiode (2021-2025) ble FNs bærekraftsmål forankret opp mot vår konsernstrategi. De viktigste føringene for Bodø Energis samfunnsansvar er bestemt i følgende styrende dokumenter:

  • Konsernstrategi (2021-2025)
  • Etiske retningslinjer
  • Innkjøpspolitikk
  • Personalhåndbok
  • Bærekraftspolitikk

Bærekraftspolitikken er utformet i et eget styrende dokument. Målet er at bærekraft tar så stor del i konsernets strategi, at egen politikk ikke er nødvendig.

FN sine bærekraftsmål

FN sine bærekraftsmål retter fokus på vår felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe menneskeskapte klimaendringer innen 2030. Målene er bygd opp rundt på den tredelte bunnlinjen miljø, samfunn og selskapsstyring - og trones med bærekraftsmål nr. 17: Samarbeid for å nå målene.

Den tredelte bunnlinjen søker å vise at bedrifter og selskap har store ringvirkninger for samfunnet, utover den rent økonomiske. Den tradisjonelle bunnlinjen viser bare til de finansielle resultatene. En mer helhetlig tenkning på bunnlinjen tar for seg bedriftens positive og negative sosiale og miljømessige påvirkninger.

Den sosiale dimensjonen tar for seg mennesker internt i bedriften, eksternt for kunder, i lokalsamfunnet og lengre ut i bedriftens verdikjede. Miljødimensjonen beskriver bruken av ressurser i produksjon, mengde og type avfall, og håndtering av disse. Samt utslipp til luft, jord og vann. Kilde: SNL.no/Den_tredelte_bunnlinjen


 

Den tredelte bunnlinjen

Visste du at: FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål og 169 delmål for bærekraftig utvikling fram mot år 2030. Bærekraftsmålene hjelper land og næringsliv i arbeidet med å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Målene reflekterer tre dimensjoner av en bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Vår forståelse av bærekraft

I Bodø Energi ønsker vi å styre etter bærekraftsmål nr. 7, 9, 11, 13 og 17. Dette er mål som er særlig relevant for vårt virksomheten i vårt konsern. I dag består Bodø Energi av et konsern med flere datterselskap satt til å løse vårt samfunnsoppdrag. For å løse klimakrisen må hele samfunnet kobles til stikkontakten. Etableringen av Fjuel Bodø AS og PWR UP AS svarer direkte til denne miljødimensjonen. Vi bidrar til elektrifisering av hav- og landtransport. og vi sørger for etablering av lydladere i distriktene.

GRI-Global Reporting Initiativ

Bodø Energi refererer til GRI (Global Reporting Initiative) for frivillig rapportering av av bærekraftig utvikling. Standarden inkluderer økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjoner knyttet til konsernets aktiviteter, produkter og tjenester. GRI er formelt innviet i FN og er en internasjonalt annerkjent standard for bærekraftsrapportering. GRI er også anbefalt av Oslo Børs. Bodø Energi rapporterer med referanse til GRI "core".

- Les mer om GRI-standarder her

Solcellepanel

Solenergi på eget tak

I 2019 investerte Bodø Energi, Elektro, Frost og resten av Energihuset i et stort solcelleanlegg på taket av Energihuset. Prosjektet gir oss erfaring og kompetanse på om solceller i Nord-Norge. Fra 2021 produserer Energihuset ca. 48 000 kWh solenergi til eget bruk. 

Flere forhold påvirker solstrømproduksjonen

Mange tenker at solceller er best egnet for varmt klima. Men solceller kan ha større produksjon i Lofoten enn i Berlin. Hvorfor det? For hver grad temperaturen går ned, blir solcellene en halv prosent mer effektiv. En annen positiv faktor for solcelleanlegg nord for polarsirkelen, er at vi har flere soltimer. Det er 225 flere soltimer ved polarsirkelen enn ved ekvator. Så selv om mørketiden struper produksjon om vinteren, vil årsproduksjonen hentes inn over sommerhalvåret.

Universelt utformet nettsidefra Digitalt Byrå